Det er mye som skal dokumenteres, skrives, rapporteres og systematiseres i barnehagen. Det er jo nødvendig å sette ting i system og dokumentere hvorfor man gjør som man gjør - men for mye kartlegging og systemer fører til mindre tid sammen med barna.

 

Jeg har snakket med flere pedagoger som elsker å leke med barna og som er utrolig gode i sin utøvelse av tilstedeværelse på barns premisser, men de har så lite tid. Ofte har jeg hørt det bli sagt; «jeg skulle ønske jeg kunne vært mer sammen med barna, mer tid i leken». Spør vi barna, så er nok de enige i at det fineste er å bare være litt sammen.

Torgeir Forårsveen
Klinisk barnevernspedagog og avdelingsleder Rena ungdoms- og familiesenter

 

 

Hvordan tenke om barnehagens mandat

De ansatte i en barnehage blir målt på så mangt og det er sterke krefter som krever mye av hver enkelt ansatt. Hva en barnehage skal være og hvilke behov den skal dekke finnes det nok like mange tanker om som det finnes foreldre som har barna sine der.  I tillegg er det enn del overordnende og lovpålagte oppgaver barnehagen skal utføre. Så hvordan skal man dekke alle formelle krav og samtidig sørge for at barna blir følelsesmessig kompetente og håndterer livets svingninger? I denne artikkelen vil jeg berøre noen områder som kan bidra til dette og rette fokus mot kompleksiteten som barnehagepersonell står i.

 

Barnehagens formål

Et av formålene er naturligvis å dekke foreldrenes behov for pass til barna mens de er på jobb, men for barns utvikling er dette det minst viktige formålet. I barnehagelovens paragraf 1 er noe av formålet beskrevet. Det står blant annet at barnehagen skal i samarbeid med hjemmet ivareta barns behov for omsorg, lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling1

Det viktigste er altså innholdet i barnehagehverdagen og de voksne er kompetente og trygge nok i sin yrkesutøvelse at man legger til rette for nettopp dette. Det er verdifulle timer barnet tilbringer her så det er helt avgjørende at de stimuleres i å utvikle aldersrelevante kompetanser (Hart, 2020). Når man jobber med utgangspunkt i barnets personlige utvikling handler det blant annet om å styrke mestringsstrategier slik at barnet blir i stand til å kunne regulere seg selv i følelsesmessig vanskelige situasjoner. Forskning innen nyere utviklingspsykologi konkludere med at kvaliteten av tidlige relasjoner har avgjørende betydning for hvordan barnet klarer seg senere i livet. Barn som frem til skolealder har møtt sunne, gjensidige samspill har mindre risiko for å utvikle adferdsvansker (Perry, Szalavitz 2017). De voksne som har i sitt virke å sikre et dagtilbud til barna må derfor kunne støtte barn hensiktsmessig i deres utvikling, spesielt i de tilfeller hvor barnets primære omsorgspersoner ikke kan gi barnet tilstrekkelig stimulering. Pedagoger i barnehager er nøkkelpersoner i barnas liv, med et utrolig viktig mandat.

 

Rammer i barnehagen

Det er helt nødvendig at barnehagen tilrettelegger for rammer og vilkår som fremme barns foretrukne form for samvær; lek. Forskning viser at dette er barns foretrukne form av samvær både med jevnaldrende, men også med voksne. Leken er et rom som spenner seg mellom det dypeste alvor og de mest tøysete skøyerstreker. Det dypeste alvor fordi det er gjennom lek vi trener all mellommenneskelig kontakt og utvikling av våre emosjonelle kompetanse, og skøystreker fordi det er jo faktisk også bare noe vi leker (Andersen, Jakobsen, Larsen, Hart 2020).

I vårt samfunn har det lenge vært fokusert på utvikling av motoriske og kognitive ferdigheter helt fra barnehagealder av, i like stor grad har vi ikke fokusert på hvordan barn utvikler seg emosjonelt.

For at dette skal lykkes må det i stor grad legge til rette for utviklingen. Det gjelder veiledning og opplæring til ansatte i barnehage, men i enda større grad er det viktig at den enkelte barnehage skape rom for et lekende samvær med barna. Dette gjennom å skape tid for de ansatte, nok ansatte, ikke for store barnegrupper, godt arbeidsmiljø og skape rom for at de voksene leker med!

 

Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon (Barnehageloven §2)

Herunder står det videre at barnehagen skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Dette er litt av et mandat, men dessverre ikke spesielt konkret. Hvordan gjør man det egentlig i praksis når man skal utjevne sosiale forskjeller og være forebyggende?

Det er nok mange måter å tenke rundt dette på, men kort oppsummert burde nok fokuset ligge på at barnehagen skal være en forberedelse til livet i større grad enn en forberedelse til skolen. Skal barn bli sosialt kompetente individer må dette læres ved å inngå i felleskaper og sosiale relasjoner med nærværende voksne som er sensitive for barnas signaler.

Gjennom det lekende felleskapet øver barn seg på å opprettholde felles oppmerksomhet og forstå hvordan samspillet i leken utvikler seg, samtidig som de gis en mulighet til å utrykke seg følelsesmessig og utprøve sin egen opplevelsesverden ved å dele den med andre (Hart, 2020). Dette skaper grunnlaget for å senere kunne forstå seg selv, sine reaksjoner og inngå i ulike samspill med andre. Sagt med andre ord går veien til empatisk evne gjennom at man får sine egne følelser gjenkjent, bekreftet og benevnt, slik at man senere kan gjenkjenne dem hos andre. Det er ofte en strategi å avlede barn som opplever vanskelige følelser. Hvis vi ønsker å formidle til barna at ingen følelser er farlige, må vi så ofte som mulig ta imot, bekrefte og romme følelsen (Brodin, Hyllander 1997). Dersom man i barnehagen klarer å legge rette for slik utvikling vil man automatisk også kunne bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

 

Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling (Barnehageloven §1)

I lekens univers er alt tillat, alt er mulig og alt kan utforskes. I dette universet lærer barna om at er en forbindelse mellom dem selv, deres handlinger, verden rundt og de mennesker som befinner seg i den. Lek gir barn mulighet til å utforske ulike måter å leve på, være på og interagere på. De inspireres av det de presenteres for, samtidig som pedagogene blir utrolig viktige rollemodeller gjennom den utforskende leken. Det har derfor stor betydning for hvordan barnehagen velger ut aktiviteter og innhold og hvordan de voksne forholder seg til barna og deres atferd. (Hart, 2020).

I leken får barn sine første møter med forhandlinger og håndtering av sosiale konflikter. Alt fra å forhandle frem innhold, reglement og roller i en lek, til hvilke fysiske leker som skal være med eller hvordan utviklingen i leken utspiller seg. Sagt med andre ord må de lære å ivareta sine egne interesser samtidig som de kan akseptere lekekameraters innspill. Lek fra tidlig alder består av konstante forhandlingsprosesser av ulik grad, det er fin balansegang mellom å utvikle selvbestemmelse og forståelse for andre.

Disse forhandlingsprosessene bidrar til at barn i samspill med andre må håndtere sine følelser, og de får en opplevelse av å ha innflytelse på eget liv, samtidig som det skal gis plass til andre for å få felleskapet til å fungere, og det er vel selve essensen i et demokrati?

 

Rammeplan for barnehager

Når jeg leste rammeplanen for barnehagen ble jeg noe overrasket over hvor lite konkret den er. Det stod også påfallende lite om psykisk helse og hvordan fremme god emosjonell utvikling. Det overrasker meg spesielt med tanke på at barnehager i utgangspunktet gjennomfører veldig mange aktiviteter som stimulerer blant annet det autonome og limbiske nervesystem i barnas hjerner.

 

Treenige hjerne

Inndeling av hjernen i tre ulike deler ble utviklet av Paul McLean allerede på 60-tallet, og er i mer detaljert grad redegjort for i hans bok The Triune Brain in Evolution fra 1990. Denne måten å fremstille hjernen på er naturlig nok en overforenkling, men gir et svært nyttig innblikk i hjernen og hvordan de ulike nervesystemene bygger på hverandre. Helt nederst har vi det autonomt sansende nervesystem som vi deler med reptiler, i midten det limbisk følende nivå som vi deler med andre pattedyr og øverst det prefrontalt mentaliserende nivå som vi til en viss grad deler med primatene. (MacLean, 1990).

 

Den treenige hjerne


© Antonio Meza: Istockphoto

 

 

Det autonome nervesystem

Det autonomt sansende nivå (krypdyrhjernen) arbeider instinktivt og består av mellomhjernestrukturer og hjernestammen, blant annet det autonome nervesystem. Krypdyrhjernen rommer regulering av ikke-viljebestemte funksjoner som eks hjerterytme, pust, oppmerksomhetsstyring, fokusering, energinivå (arousal) og nærvær. Det er her de basale overlevelsesstrukturer befinner seg; kamp/flukt reksjoner, søkeatferd, matinntak og seksualitet. Det autonome nervesystem danner grunnlaget for vårt følelsesliv, som primært sitter i det limbiske system (Hart, 2020)

 

Det limbiske nervesystem

Dette nivå sitter over og utenfor krypdyrhjernen og består av blant annet av hypothalamus, hippocampus og amygdala. Denne delen av hjernen gjør det mulig å evaluere forholdet mellom oss selv, omgivelsene rundt oss og vi motiveres ut ifra det på en mer avansert måte enn på det autonome nivå. Dette skjer gjennom at vi får mulighet til å ha følelser som glede, tristhet, sinne, og interesse. Det er en komplisert oppgave å skille mellom det å merke en følelse og registrere en kroppssansning. Gjennom lek øver barn sin evne til å koble en sansning med en følelse som man igjen handler ut ifra. I dette samspillet møter barnet alle følelseskategorier i seg selv, men lærer også hvordan man gjenkjenner dem hos andre. Limbiske følende nivå gir oss altså kapasitet til å merke og uttrykke sosiale følelser så som glede, sinne og tristhet og inngå i sosialt samspill (Hart, 2020).

 

La oss for eksempel ta dette utsagnet i rammeplanen «personalet skal observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser»2

 

Hva er det rammeplanen mener pedagogene skal observere og analysere, hvordan helt praktisk støtter de og hvordan skal man som pedagog berike leken på barnas premisser?

Som nevnt tilrettelegger allerede barnehager for mye stimuli i det autonome og limbiske nervesystem allerede gjennom struktur og lek. Ta «bjørnen sover» som eksempel, en lek hvor barna ligger helt rolig i spenning før de skriker og roper, også samles rolig igjen. Dette er en øvelse som skifter fra lav -> høy -> lav intensitet, og er derfor med på å trene vårt autonome nervesystem til å håndtere følelsesmessige skiftninger senere i livet uten at vi blir overveldet av det.

Det at barna og de voksne sammen er i følelsene som oppstår er en annen viktig faktor i leken. I eksempelet med «bjørnen sover» er det å sammen kunne kjenne på spenningen, det å bli litt skremt og gleden som oppstår i samspillet det som styrker det limbiske system. Gjennom delingene av disse felles følelsene får barna erfaring med å inngå i felleskap, dele følelser og håndtere følelsene sammen med pedagogen som veiviser (Andersen, Jakobsen, Larsen, Hart, 2020).

 

En forberedelse til livet

Jeg ønsker å minne alle ansatte i barnehager der ute på hvor fantastisk og viktig jobb dere har. Dere er selve fundamentet for de kommende generasjoner, men husk på hvilket ansvar som også hviler på deres skuldre ved å inneha denne nøkkelrollen i så mange barns liv. Det er så viktig, som rammeplanen påpeker, å delta på barns premisser. Minn dere selv på at dette er å lære seg å inngå i sosiale felleskap, gjenkjenne og håndtere ulike følelser og gjennom dette bli klar for den verden de skal ut i. Jeg mener det er mye viktigere å ha disse egenskapene, og erfaring med voksne som lar seg rive med av leken, fremfor å være to faglige skritt foran til skolestart. Det faglige utjevner seg med tiden, men det er nå vi har en helt essensiell mulighet til å skape trygge, emosjonelt kompetente barn med en stabil grunnmur av god psykisk helse. Så lek, føl, del opplevelser og finn barnet i deg!

 

Referanser

Andersen D, Jakobsen A, Larsen A, Hart S: Leg for sjov og alvor; Et neuroaffektivt perspektiv. København. Hans Reitzels forlag. 2020

Brodin, M, Hylander, I: Å bli seg selv; Daniel Sterns teori i barnehagens hverdag. Oslo: Pedagogisk forum. 1999

Hart S: De følsomme releasjoner; Neuroaffektiv udviklingspsykologi for pædagoger. København. Hans Reitzels forlag. 2020

MacLean, P.D: The triune brain in evolution; Role in paleocerebral functions. New York: Plenum Press. 1990

Perry, B.D, Szalavitz, M: The boy who was raised as a dog; what traumatized children can tea hus about loss, love and healing. New York: Hachette book group. 2017